Kamp 4: Varde - Gran 2 4-2

Så var dagen her, da sesongens 4 kamp skulle spilles. Ingen ringere en klubben Varde stod for tur. Nok ett lag som skulle slaktes. Dog skulle det vise seg at Varde kunne by på noen problemer. Vardelaget skulle egentlig spilt i 4.divisjon, men trakk laget sitt, og meldte seg heller på i 5.divisjon. Så det igrunn ett 4.divisjonslag som stod for tur, for en munter Gran 2 gjeng som grisekjørte over Einasletta.
Geir var tilbake i buret, etter at reservekeeper Nils Guttorm, og 3-keeper Hans hadde stått foregående kamp. Forsvarfireren denne kampen besto av Hans, nykomponert stopperpar i Jonas og Knut, samt en svimmel Henning på venstreback. 3 av 4 i backrekka spilte veldig bra, og selv om Henning hadde 3 uheldige inngripner, så skal han ikke klandres verre en at han måtte gå fra Gjøvik og hjem. Midtbanefireren besto av Jørgen, Morten, Torgrim og Lars Magnus. Gutta her klarte seg bra, men vi merket at Varde tok gradvis over midtbanen i 2.omgang. På topp lå Lars Olav og Vegard.
Kampen startet med ett enormt Gran 2 press, og tilskuerne bare ventet på at første ball lå i nettet. Men dette var dagen da ballen ikke ville inn. Sjanse på sjanse ble skolert, og de avgjørende pasningene kom aldri frem. Selv med ett enormt press, så sleit Gran 2 med å spille seg til de store sjansene i første omgang. Men sykt mye nesten-sjanser var dessverre ett faktum. Så fra intet lå en gammel fisker på Varde, og fisket på bakre – og vips 1-0 til Varde. Geir tok i ballen for første gang, og viftet og kjeftet med pekkern så hele stadion satt og måpte. I pausne ble det oppsummert med at fortsett gutter, dette må løsne. Men 2.omgangen ble mye som første. Gran 2 hadde ballpossesion på godt over 75%, men sleit i de avgjørende situasjonene. Vi ble for spinkle i angrep, der vi som oftest ble liggende bare to stykker mot forsvaret. Og i tillegg til at angriperne trakk seg lenger og lenger tilbake, så endte det med at Varde gikk opp i 3-0. Ufattelig i grunn, da de på 2 sjanser hadde 3 mål. Men slik er fotballen. Det er mål som teller. Gran 2 reduserte så til 3-2, etter mål av Henning og Jan-Anders. Begge målene kom etter iherdig kjemping i midten, og nå løsnet det. Sjanse på sjanse ble så brent, og i stedet kom 4-2 i fleisen på en corner. En stakkar fikk gå fritt opp og headet ballen utagbart for Geir, som hadde fått pekkern på plass. En drittkamp rett og slett, der Gran 2 styrte absolutt alt, men fikk aldri ballen i mål. Utrolig bittert.

Spillere: Geir, Hans, Knut, Jonas, Henning, Jørgen, Torgrim, Morten, Lars Magnus, Lars Olav, Vegard, Jan-Anders, Jon, Knut Arne, Stein og Robin.

Målscorere: Jan-Anders og Henning

Kamp 3: Lunner - Gran 2 2-3

På ein mandag synte Gran 2 ein gong for alle kven som må stå for all redning av ære for Hadelands del, då ”Stakane” frå Gran vitja dei små survete karene frå noe lenger sør i dalen. Feid av bana måtte Lunnerane konstatere at eit Gran leia an av målgjerar Vegard vart eit par nummer for digre.
Kampen vart sparka i ingenmannsland sør for Gran, òg kalla for Oppdalsbygda, og det vart etter kvart eit fullstappa MOIL stadion og vel så det som bivånte Grans overbevisande siger mot Lunner. Noko som i og for seg berre skulle mangle, med tribunekapasiteten der i bygda..

Før ein går laus på lagoppstillinga, så er det òg verdt å merke seg korleis Gran ikkje berre er det beste laget på Hadeland om dagen; dei har i tillegg vorte ein samlingsstad for lokale heltar og berre med hybriden Kvisberg så var det eit reint hadelands lag som feide aldrande og late lunnerane av bana.
Laget som skulle ut og konsolidere Grans flotte seriestart var stort sett det same som har spelt tidlegare, kor Nils Haugen denne gongen var omskolert til Keeper i fråveret av Geir Slettmoen; eit val som skulle syne seg å vere vellukka. Ballis og Kvisberg flaug laus på kvar sin back, med Haugen Junior (pump) og Hansi som midtstopparar. På midten var lillebror Ruden-Johansen dirigent i hop med Torgrim (knallgrim) Skiaker, med Grans nye juveler Ruden/Skaarud i den klassiske Gran-rolla som små kåte og slikkevillige forwards – kor dei snart kan kalle seg den neste i gullrekka av spisser som Audun Martinsen og Espen Engesbakken. På vingane var Brandbus store son, noko som seier meir om Brandbu i grunn, Jonas Berg og kaptein Jørgen Espen. Frå benken ytte Jan-Anders RJ, Robin Lien og Kristian Korsom betydelege bidrag.

Spissane skulle vise seg å vere nyklane i denne kampen. For etter at det i nokre minutt ikkje hadde vorte skapa stort og Lunner hang greitt med, så var det Gran som oppna kontoen. Etter at Skaarud satte en straffe små usikkert i mål. Noen minuttar senere sparkar Korsmop ned ein stakkar – 1-1 på en mye sikrere straffe. Så skulle Skaarud vere så heldig å lempe eit mislukka innlegg midt i mål. Og midt i mål var meir enn godt nok, og Gran kunne gå opp i føringa på eit vådeskot. 2 – 1..

Men så var det duka for dagens perle. Skiaker er rett plasser å tuppe til ballen med høyre”slegga” si, og sjokkerte tilskodarar fekk sjå at tuppen skrudde klin oppi krysset. Noko som måtte vere Faens verk, då sjølv ikkje Gud kunne forutsjå kor ballen skulle ende då Berg (type Jonas) byrja anngrepet.
Det vart med det til pause, kor Lunner ikkje hadde skapa anna enn tilfeldigheitar på nokre innlegg, som Gran likevel hadde god kontroll på. Forsvaret hadde kontroll på alt som kom og Lunner vart liggande altfor langt bak, med ein ung, lat spiss som knapt orka å stå oppreist i store delar av kampen.
Plankekøyringa skulle tilta etter pause, kor det knapt var motstandar tilstade. I kva rekkefølgje ting skjedde er uvisst; alt i alt er det totalt uvesentleg.

Men la oss anta at det skjedde i ei rekkefølgje som kan minne litt om dette:
· Per Pump skremmer spissen til Lunner
· Korsmo skremmer vingen til Lunner
· Robin herjer
· Ruden blir hissig
· Knut Arne coacher laget med tissen ute
· Morten får gult kort for blotting

Lunner skulle få eit lite håp, og ein liten trøst, der Lunners yngre generasjon endeleg vakna frå sukkerslappheita og fekk satt inn eit mål. Men så kom dvalen over dei att.
Kva som var i vassflaska åt Lunners burvoktar er ikkje godt å veta, men han hadde teke seg ein slurk av noko, for sirkuset der i garden var ikkje over.

Gran 2 beste spelar denne kampen var i følgje spelarane sjølve tomålsgjerar Skaarud, men referentens stemme heller meir mot den omskolerte Haugen d.e. som nok ein gong leverte ein solid kamp, eller Ballis, som stadig var framme frå sin venstreback og gjort livet surt for Lunners mange generasjonar.
Grans spelarar kunne ta seg ein velfortent tur på fest etterpå, noko som vart gjort like solid som overkøyringa av Lunner. Seier sikre kjelder.

Kamp 2: Gran 2 - Toten3 3-3

Så var det duket for sesongens andre kamp. Stedet var Eina, og laget var Toten2, opprinnelig Toten 3. Det var ventet stor pågang av tilskuere denne varme sommerkvelden, og ryktene om dyre svartebørs-billetter var ett faktum. Det gikk stadig rykter om at Brenna-brødrene trykte opp feike billetter og solgte disse til upult ungdom. Men dette kan ikke bekreftes i disse regntunge tider.
Gran 2 entret uannsett banen med stor entuiasme og selvtillitt etter sesongens første kamp. Dette var ventet til å bli toppoppgjøret, og selv en småhårny Sputnik fikk stemningen til å bli magisk med noen velfylte gloser før kampstart.

Kampen startet som fryktet. Jevnt og tøft. Totenlaget gikk respektløst til verks, og viste at de hadde som mål å ta poeng mot det suverene Gran2 laget. De styrket seg med to 3.divisjonspillere for denne kampen. En skalla midtbanemann som var som skutt ut av den blanke messingen til Knut, samt en stopper som gikk under navnet Panzer. Sistnevnte var for meg en bedre spiller å møte en den gamle Panzer. Som også ligner Knut ettersom han ikke har hår. Men det var Gran 2 som kunne juble først. Ett frispark ble slått opp av Per Christian, som igjen ble stusset videre av Lars Olav og Vegard dro seg fri mot keeperen og sendte den uttagbart bak en fortumla Totning i målet. Men som man sier om ”hvor lenge var Adam i paradis”, eller ”hvor lenge var Gro Hammerseng vært hetero” – jo, ikke lenge. Totenlaget utlignet før Sputnik fikk satt seg på stadion. Den oppblåste filledukka sang rundt på en egenkomponert Gran 2 sang, med melodien på ”Skilles Johanne”, som lød: Nå skal vi knuse Totenlaget”. Kort fortalt, så kan målet gå under kallenavnet søpplemål. Både midtbane og forsvar bør dele litt på dette. Straffe blåste plutselig den overbetalte dommeren, som for øvrig jobber svart. Nils Guttorm skjønte ikke bæra da plutselig dommeren sa han hadde brukt hånden i stedet for hodet. Noen sinte gloser gikk mellom dommer og dagens kaptein, før de begge ble venner og klasket hverandre fornøyd på baken med ett lett klapps. I hvert fall var Geir sjanseløs på straffen. 2-1 var ett faktum, og totalt mot spillets og sjansenes gang.

Torgrim og Morten på sentral midtbane skjønte alvoret. Gutta dro med seg laget, og fikk løftet opp spillet. Sjansene kom så i fleng. Jonas kunne fort ha puttet på 2 sjanser, etter meget gode gjennomløp fra kanten. Vegard kunne også med hell sørget for at Gran 2 var i føringen. Men omgangens prestasjon hadde Lars Olav, med å bomme på åpent mål. Er det mulig ropte Sputnik, og kastet den sure trusa etter treneren. Omgangen ebbet ut, og noen solide gloser ble utdelt i pausen.

2. omgangen startet som første. Mye stillingskrig, og de store sjansene uteble. I hvert fall for toningene. Gran 2 produserte mye nesten, men den siste pasningen uteble. Men man kan ikke ta hønefjæra før hønehue er kappa av, altså…ja du ser hva som står. Plutselig kom den siste pasningen igjennom, og Vegard dro seg fri på kanten av 16 meteren og fosset mot kassa. Enkelt la han ballen opp i vinkelen, mens nevøen til Høgger`n i målet, lå og sprella med armer og bein på den særdeles gode gressmatta. 2-2, og Gran 2 fikk ny giv.

Plutselig ble det halvampert utpå banen. Lars Magnus og Jonas dro på seg gule kort. Den ene for mobbing av motspiller, mens den andre for sklitakling. Merkelig dommer hylte Sputnik, mens lommemannen kjente i buksa på`n. Lars Magnus var for øvrig meget lettbeint denne kvelden, og la inn enorm innsats på banen. Så løp plutselig Lars Olav noen meter, stoppet ett oppspill, og skaut inn 3-2 målet. JAAA, Gran 2 igjen i ledelsen. Dette måtte vedvare. Men som det som oftest går når Per Henning og Barskim barberer hverandre – gjævla fort og ender i ett skudd!!!! Ett skudd!!!!!!! Går rett i henda på Geir, men sklir dessverre av hans hansker og triller så vidt over målstreken. Hadde ikke banemesteren trimma gresset før kampstart, så hadde ikke ballen gått inn. Men klagesøknaden til Gran 2 ble avslått, grunnelse ” hadde vi ikke klippt gresset, så hadde ikke Per Christian og Robin blitt sett i gresset”. Surt, men sant sier Hans, som i sin debut fikk med seg ett poeng. Hans er siste spiller inn, og før overgangsmarkedet stengte så ble til slutt Gran 1 og Gran 2 enige om en sum. Like etter blåser den overbetalte dommeren av kampen, og uavgjort var ett faktum. Geir smilte aller mest, da han dro inn solide 44 000 på oddsen med sitt tipps 3-3.

Spillere: Geir, Lars Magnus, Nils Guttorm, Per Christian, Per Henning, Jonas, Torgrim, Morten, Robin, Lars Olav, Vegard, Knut, Jan-Anders, Barskim og Hans. (Jon og Knut Arne snr. Og jnr. Bidro på benken)

Målscorere: Vegard x2 og Lars Olav

Kamp 1: Kolbu/KK - Gran 2 1-8

Det var en stormfull og solfylt aften på Kolbu, og endelig var seriestarten nær. En gjeng spente og tente spillere, grisekjørte oppover til Kolbu for å starte sin krigserobring for å ta herredømme i 5. divisjon, avd. 3. Ett så å si toppet lag stilte på start, i formasjonen 4-4-1-1.

Kampen ble blåst i gang av en heller halvskev dommer. Før uret hadde nådd 5 minutter, så stod det 3-0 til Gran 2. FANTASTISK start av Gran 2. Morten var førstemann ut, da han med strak vrist hamret ballen inn i nettaket. Lars Olav fortsatte rett etterpå med en tunnell på stopperen, før ballen ble curla inn i lengste. Vegard ville ikke være noe dårligere, og kun minuttet etterpå ble han frispilt i midten, og enkelt plasserte han ballen utagbart for keeperen. Publikum på stadion var i ekstase. Fantasi-fotball av Gran 2. Selv dommeren måtte trekke pusten i sin begeistring for den flotte angrepsfotballen. Keeper Geir var faktisk ikke borti ballen de 8 første minuttene.

4-4-1-1 formasjonen fungerte utmerket. 2 løpsterke vinger herjet på både høyre og venstresiden. Jørgen og Jonas på hver kant fikk forsvarspillerne til å ønske de var ett helt annet sted. Jonas kom så på ett løp som får Vebjørn Rodal til å gråte. Han løp fra egen back og fosserte over fortumla Kolbukarer (sautjuver) og hamret ballen inn i nettmaskene, slik at keeperen`s hemorider dissa etter vibrasjonene av nettsuset. 4-0 var ett faktum.

Sjansene florerte så resten av omgangen. En kunne se på alle Gran 2 spillerne at de virkelig stortrivdes med å spille ball. Alle beveget seg, og de villa ha ballen. Ett flott angrep sørget for det minneverdige 5-0 målet. Pasningene gikk på 1-touch: Morten – Lars Olav – Jørgen – Vegard (dro av tre mann) og flott pasning inn foran mål hvor Torgrim klemte rumpeballene sammen og klinte ballen inn i lengste hjørnet med venstreslegga. FLOTT spill.

Kolbu hadde også sine små sjanser, men ble effektivt stoppet av en bra forsvarsfirer, og en fantastisk keeper. Geir i kassa var en formidabel suksess. Enorme tigersprang, og en rekkevidde som fikk baken til Erna Solberg til å bli smal var ett faktum. Trener Lars Olav krysser fingrene for at Geir vil stå i flere kamper. Som Cato Zahl Pedersen sa på tribunen: ”Jeg kan jo telle antall sjanser Kolbu hadde på en hånd”!
Plutselig ut fra intet, så fikk Kolbu en sjanse. Og da gikk det som det som oftest går når musa er våt, nemlig rett inn. En markeringsglipp å bakre sørget for at en dverg av en stakkar kunne heade inn reduseringa.

Etter pausen fortsatte Gran 2 å spille flott fotball. En kunne tydelig se at åpningen fra 1. omgang uteble, men det skulle bare mangle med tanke på treningsgrunnlaget til Gran 2. Ikke altfor har sesongoppkjøring førte til at det ble mye plasseringsorientering i starten av 2. omgang. Men Vegard ville ikke gi seg på 1 mål. Han beviste hvorfor trenerne har klokketro på han som spiss i år. 6-1, ble rett etter til 7-1 da Vegard igjen var frempå. Denne gangen med ett soloraid som får oss gamlinger til å tenke tilbake på Maradona i 86. Publikum stormet banen i gledsel da Vegard tok salto å flekka av seg både drakt og shorts i ellevill begeistring. En ung supporter på 11 år blir aldri den samme igjen etter at han fikk den svette shortsen. Kaptein Jørgen la på til 8-1 på tampen av kampen. Igjen flott spill som resulterte i kapteinens første seriemål for Gran 2.

Oppsummert, så ble det en flott debut i seriesystemet for Gran 2. Mange fotballeksperter har tippet dem i toppen av 5. divisjon denne sesongen, og utifra gårsdagen så er det mange som tror på fotballeskpertenes dom. Lagdelene hang bra sammen. Forsvaret klarte seg meget bra, og med den slagkraften Gran 2 i tillegg har offensivt, så vil dette uten tvil bli en morsom og spennende sesong!

Spillere: Geir, Jon, Nils Guttorm, Per Christian, Lars Magnus, Jonas, Morten, Torgrim, Jørgen, Lars Olav, Vegard, Per Henning, Alf Helge, Jan-Anders og Barskim

Målscorere: Vegard x3, Jørgen, Morten, Jonas, Torgrim og Lars Olav

Tabell

Følg hvordan ditt favorittlag Gran 2 ligger an. (trykk på tabell)

TABELL