Dagens portrett: Jon

Idag har vi den æren av å presentere deg for Jon. Hingsten fra Gausdal, som lå seg til en gård på solsiden av Gran, nærmere sagt Ringstadområdet. Jon ble kjøpt opp fra ett bedriftslag i Gausdal, og ble fort ett verdig medlem av Grovgutta FC. Ikke mange Baccardi`s gikk ned på høykant før den tyste hingsten var klar for Gran. Jon er en habil høyreback. Det er hans favorittposisjon, ihvertfall ifølge gamle kjente på Gausdal Stadion. Jeg tok meg turen til hans hjembygd for å sjekke ut litt om denne Jon figuren. Rundt stadion satt det flere som kjente til Jon. De lo godt da de hørte hans navn, og ord som raskt kom frem var som følgende: "rundbrenner", "hardfylla", "flasketuten peker på", "offensiv back", "kondisjon", "pølser", "homofob" og "kjappen". Hans Erik Beinlaus på 78, og Eva Hardidottir på 75 var to av mine intervjuvobjekter. Eva lo godt da hun kom frem med ordet kjappen, og mimret tilbake til den gangen Jon mistet uskylden sin i dusjen etter kamp. Jeg kunne ane en liten rødmelse i hennes lekre kinn der og da, og man kjente det reiste seg både her og der. Hans Erik hadde ett barnebarn på Jon sin alder, som var homofil. Så med frustrasjon og sinne i sine ord, slang han homofob i trynet på meg. Jeg ble redd der og da. Skal han banke meg for at Jon mobba barnebarnet hans tenkte jeg, mens jeg sakte beveget meg nærmere bilen. Men han Hans Erik var en trivelig kar, og la fort ned igjen baltreet sitt. Så kom Karsten Navlestreng og og uttalte seg at Jon viste seg å være ett fotballtalent uten like. Hans støstre styrke var forståelsen for spillet, og allerede på Gutter9 så tok han kommandoen i det taktiske på laget. Han var hurtigheten sjøl på kanten, og fikk ofte testet seg ut på sentrallinja med stort hell. Men Jon ville bli som sine idol, Gary kelly, og holde seg på høyrekanten. Etter mange gode samtaler tok jeg turen videre i Gausdal. KJeg gikk en tur fra stadion og til Jons barndomshjem. På turen ned opplevde jeg noe rart. Jeg møtte kanskje 13 "lille-Jonère". De var kloss like Jon, bare i ett litt mindre format. Hodet var på samme størrelse, men kroppene til de små barna var mindre. De var alle i alderen 5 til 13 år. Og min nysgjerrighet måtte utforskes. Jeg spurte 8 av barna om hvem faren deres var, og merkelige var at de alle sa det samme. "han pappa spiller proff-fotball på en klubb på hadeland. Han lovet å tjene nok penger slik at han kunne komme hjem igjen. Vi har ikke sett han, men mamma har bilder av han da. Også har mamma en film som a pleier å se på når a ligger i senga. Men den får ikke jeg lov til å se. Men pappa Jon er med ihvertfall. Han skriker og stønner sånn der."..........så slo det meg plutselig. "er det min Jon det er snakk om?"..etter en rask samtale til Arne Scheie, så finner vi fort ut at det ikke finns andre Jonère på Hadeland som spiller fotball. Ikke høyrebacker ihvertfall. Arne la til at på Nordre oppdalen, så kom det en Jon Sand inn de siste 4 minuttene mot Bjoneroa i fjord. Vi pratet så litt om gamle dager, før vi avtaltes en runde på puben senere.

Da var endelig Gausdal turen over, og selve intervjuvobjektet stod for tur. Svarene var som følger........spørsmålene skjønner dere, så bruk fantasien

1. Leedssupporter til min hals. Alltid vært, alltid vil bli. Jeg kan bytte mye rart i livet, som kjerring, lausunger, hus, bil og truser. Men aldri Leeds.
2. 13, i dusjen med Eva
3. 22cm
4. Høyreback
5. Spiss......keeper om det teller her..Ok, keeper da.
6. Vinne ligaen
7. Score ett mål, eller ha 5 assist
8. Nils Guttorm. Han surver litt for mye
9. Per Christian. Ett arbeidsjern uten like
10. Pasta
11. Baccardi Razz ....GT
12. Kronprins Håkon
13. Sivilingeniør
14. Over en halv en for å si det sånn
15. 8 ganger på en dag
16. Anne
17. Analt

Etter dette spanderte Jon hele kvelden på meg, så jeg husker ikke mer. Ihvertfall fikk han meg til å sensurere hele innlegget vesentlig ihvertfall.